Julestemning i barnehagen

Siden noen uker før jul har juleforberedelsene foregått for fullt i barnehagen. Vi har blandt annet laget julestaker, som barna igjen har malt på og pyntet med kvister, sopp og glitter. Den dagen vi pyntet med diverse, så var jeg sammen med de minste barna. Siden disse el litt for små til å holde på med limpistol, så satte jeg meg på gulvet, med stakene og pynten. Jeg plukket ut en og en unge for at de skulle få pynte stakene selv, mens jeg hadde lim på staken dems. Det som overrasket meg mest var at alle ungene klarte å vente på tur, og når noen av dem var ferdig, så la dem seg på magen på gulvet for å se på hvordan nestemann gjorde det. og her er resultatet :

Plan for aktivitet i Barnehagepraksis

Antall barn: 8

Antall voksne: 2

Aldersgruppe: 1 – 2,5 år

Målet med aktiviteten: At barna skal få mulighet til å kjenne på følelsen av å bruke fingrene mest mulig og at de på den måten kan føle seg frem til hvordan det er å male uten pensel slik de er vandt til. Dette har med den motoriske utviklingen og gjøre.

 Målet er også å klare å se hvert enkelt barn og finne ut om de bare maler eller om de faktisk maler noe spesielt.

Når	Hva	Hvordan	Hvorfor	Hvem	Ansvarlig	Utstyr	vurdering
Uke 47 23 november Etter samlingsstund kl 10.00 – 11.30	Fingermaling	Ungene får utdelt maling og ark slik at de kan velge selv hvilken farge de vil ha og male med fingrene Under aktiviteten er det viktig å spørre barna hva de maler slik at de kan føle seg sett og at noen blir stolt av dem for det de lager	- For å se på den motoriske utviklingen hos de små. - For la de utforske sansene sine ved å ta, kjenne, føle og eventuelt smake for de barna som putter det meste i munn - Fordi det er noe alle syns er morsomt	De minste barna, 8 barn til sammen, skal sitte ved det lille bordet oppe ved kjøkkenet.	Linn er ansvarlig for aktiviteten Kontaktperson, Sonja, skal også være med	Felles ark rull, malerfrakker, maling uten giftstoffer (rød, gul og grønn), kopper til å ha maling i, voksduk	Hvordan mestret barna denne aktiviteten? Hvor mange av barna spiste malingen? Klarer vi å se noen motiver i bildene de lagde? Klarte jeg å se alle barna som individer under denne aktiviteten? Var det noe jeg kunne gjort annerledes i forhold til denne aktiviteten?

Hva om noen er redd for å bli møkkete på hendene?

Da kan man prøve å utfordre dem til en finger, vise dem at det ikke er farlig og at det går ann å vaske av igjen. Det går også ann å sitte sammen med barnet å observere de andre, kanskje barnet tør hvis de andre barna tør. Eventuelt må man gi dem en pensel.

Hvorfor vil du bruke de fargene du har satt opp?

For å bruke primærfargene i fargekartet vårt. På den måten kan vi stimulere til at de får bedre kjennskap til akkurat disse fargene og kan gjenkjenne dem ved en annen anledning.

Hvorfor akkurat fingermaling?

For at de skal få kjenne, føle, ta på, smake. Dette er viktig for sanseutviklingen hos de minste barna da de ikke har alt språket på plass. Og fordi dette er noe de aller fleste syns er morsomt.

Hva slags ark vil du bruke? (vurder for og i mot et felles ark og hvert sitt)

A4 ark gir den fordelen at de kan ta det med seg hjem. Samtidig vil dette mest sannsynlig bli helt dekket av maling da barn i denne aldersgruppen har veldig store bevegelser og bruker veldig mye albue og skuler pga de ikke er ferdig i den motoriske utviklingen.

Felles ark kommer fra en stor rull og gjør at barna lager et bilde som er felles. På denne måten har de mer plass til og utforske sansene sine på og man kan henge det opp i barnehagen slik at de kan se på det og slik at foreldre kan se hva barna har laget. Man må også sette navn ved maleriet til den enkelte.

Jeg vil gå for et felles ark slik at de får utfoldet seg mest mulig.

Hvorfor vil jeg gi hvert enkelt barn individuell oppmerksomhet?

For at barna skal føle at de blir sett i en aktivitet, slik at de kan føle at ved en senere anledning at de kan spørre om hjelp. Slik at de føler at de gjør noe riktig. De må roses og de må føle at de får det til. På denne måten kan de glede seg til neste aktivitet siden de oppnår disse følelsene og mestringsfølelsen spesielt.

Vurdering fra aktivitet i barnehagen!

- Hvordan mestret barna denne asktiviteten?
Barna var veldig skeptiske med en gang siden de ikke fikk tildelt pensel slik de er vandt til. Da jeg viste dem med mine fingre hvordan de skulle gjøre det, stupte de nærmest oppi malingskoppen.- - Hvor mange av barna spiste malingen?
Alle barna smakte på malingen, men det var en som utmerket seg ved å faktisk spise ganske mye.
- Klarer jeg å se noen motiver i bildene?
Hos noen av dem kan man faktisk skimte litt landskap om man konsentrerer seg og setter seg ned for å se på dem. hos noen kan man se en solnedgang uten noe rundt.
- Klarte jeg å se alle barna som enkeltindivider?
Ja, jeg føler jeg mestret dette bra. Jeg spurte dem om hva de malte og jeg roste dem masse for hvor fint det de malte ble. Jeg gikk rundt til hvert enkelt barn og snakket med dem under aktiviteten. Når jeg spurte hva de malte fikk jeg som regel "bla bla bla" eller "ja" til svar. Så jeg tror at dem på sin egen måte prøvde å fortelle meg hva de malte fornoe.
- Kunne jeg gjort noe anderledes?
Jeg kunne vært litt mer klar, både i planen og muntlig, på at barna kun skulle ha en farge hver siden dette skulle være en grunnleggende aktivitet mot den neste aktiviteten jeg skal ha. Jeg skulle kartlegge om de faktisk kjente igjen fargene de hadde hatt og om de valgte den samme fargen igjen. Litt kritikk til meg selv, men det lærer jeg av.
- Var noen redd for å bli møkkete?
Ja, men det gikk veldig fort over når de så at jeg gjorde det.
- Hva slags ark brukte jeg?
Jeg brukte lage ark slik at de satt 3 og 3 på hvert ark. På den måten fikk de utfoldet seg til det maksimale og jeg fikk se hvor langt de har kommet i utviklingen av finmotorikk.
- Den motoriske utviklingen da?
Man ser tydelig at de ikke er ferdig utviklet, men det er likevel store individuelle forskjeller. Noen bruker hele armen veldig mye, mens andre faktisk har begynt å krympe spekteret sitt og har mer finmotorikk enn de andre. De bruker også veldig mye maling om gangen og forstår ikke at de skal dra malingen litt utover før du viser dem. Siden de ikke har så godt språk, valgte jeg å vise dem hva jeg mente samtidig som jeg forklarte dem det. De fikk utfolde seg skikkelig både når det gjelder plass og farger. 
- Måtte jeg gjøre noen endringer i planen?
Ja, jeg måtte det. Vi var plutselig tre voksne som skulle delta pluss at farge kombinasjonen jeg hadde tenkt til å bruke, ikke fungerte. Jeg oppdaget da at jeg hadde gitt for lite informasjon. Jeg brukte blå og ikke grønn maling.  

Språkstimulering hos praksis stedet!

For å stimulere til større språkforståelse bruker barnehagen jeg er utplassert i forskjellige metoder til de store og de små.

De store hører mye på lyttespill. De leser bøker og etterpå diskuterer de med dem slik at de er sikre på at det de har lest er forstått, hvis ikke kommer de frem til forståelsen sammen.

De små blir mye lest for. Og de gjentar ordene mange ganger slik at de etter hvert skjønner hva det betyr og kan si det selv. Man bruker ikke så mange bøker til å lese i, men sånne med masse bilder og knapper som lager lyder. Slik vet de for eksempel hvilket dyr som er grisen og hvilken knapp som hører til dette dyret.

Samtidig har de alfabetet og tallene fra 0-9 hengende på veggen slik at barna kan kjenne igjen bokstaver og tall. Slik lærer de hvordan lyder akkurat den bokstaven eller tallet har slik at for eksempel uttalen kan bedres.

Observasjon av motorisk utvikling i praksis!

I barnehagen der jeg er utplassert har jeg sett litt på motorisk utvikling blant barna. De store barna er veldig opptatt av å klatre, løpe, hoppe og hinke samt det å sykle. De er veldig glad i å bruke kroppen sin fysisk og kommer stadig på noe nytt å gjøre for å bruke den ennå mer. Og da roper de ut: ”Se på meg. Se hva jeg klarte. ” Det er veldig fint å oppleve det når barna lærer nye ting og strekker seg mot nye høyder.

De små barna er opptatt av å løpe og hoppe. Noen av dem er opptatt av å sykle ute og spesielt en er flink til å komme seg opp på sklia uten hjelp. Barnet gjør ikke annet enn å klatre der nesten. Det er det beste det vet. De andre barna er vi veldig flinke til å hjelpe slik at de utvikler denne motorikken. For eksempel ved å leie dem når de skal hinke, bruke tid ned trappen slik at de går selv. Oppmuntre dem til å delta i lek ute sammen med de store. Når vi er inne har jeg sett at de store blir litt for voldsomme for de små. De blir litt redde og trekker seg tilbake.

Når det gjelder språklige ferdigheter så er jo de store barna i stand til å fortelle hva som er i veien, noen klarer å finne løsninger på konflikter selv, mens andre kommer frivillig og spør om hjelp. De små klarer også å gjøre seg forstått ang hva de vil og ikke vil, om de liker leken eller ikke osv.

Siden jeg ikke var med på turen til Ommen så fikk jeg i oppgave å skrive litt om ordene under og hva de betyr og videre poste det på bloggen min. Så her er ord med forklaringer J

Allemannsretten – er den retten som enhver har på annen persons eiendom. Er basert på respekt for natur, bønder og grunneiere og å ivareta miljøet-

Friluftslovens hensikt – å verne friluftlivets naturgrunnlag, og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftliv som en halsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.

Innmark – all dyrket jord

Utmark – allmannseie

Mat man kan lage ute – bakt potet, div supper, pinnebrød, egg og bacon

Knivbruk regler – sitt rolig og konsentrer deg, ikke forstyrr andre, ikke gå/løp med kniven i hånden, putt kniven i slira når den ikke brukes, ikke spikk mot andre, vift aldri med kniven for å tøffe deg.

Utplassering uke 38

Type praksis: Barnehage

Aldersgruppene jeg jobbet med: 1-5 år

Arbeidsoppgaver: Lage frokost, lage lunsj eventuelt varmmat, samlingsstund, hjelpe til med kl 14 maten.

Mandag: vanlig dag med frokost kl. 8, samling kl. 09.30, barna fikk leke inne frem til lunsj kl 11. Deretter gikk vi ut og var ute til barna ble hentet. Kl 14 spiste barna yoghurt, frukt og knekkebrød.

Tirsdag: frokost kl 8, kl 09.30 kledde vi på oss og gikk lang tur. Da vi kom til en grusvei hvor det var forbudt med biler, fikk de små også lov til å gå litt for seg selv. Da vi kom tilbake lagde vi varmmat som var kremet blomkålsuppe med brokkoli og med knekkebrød ved siden av. Etter lunsj var de ute som på mandag.

Onsdag: frokost kl 8, samling til vanlig tid, etter lunsjen når de små sov, jobbet jeg for førskolelæreren: lagde krone til bursdagbarn, lagde plakat ang en basar, laminerte bokstavene fra 0-9.

Torsdag:  Alt som vanlig. Mellom frokost og lunsj var jeg med de store på aktivitet inne hvor de lagde drømmefangere. Dette er en ”fanger” som man henger opp over sengen sin som skal fange opp de vonde drømmene slik at man ikke drømmer det igjen. Senere fikk jeg lov til å være med på hvordan man forbereder ungene til de begynner på skolen. Denne barnehagen begynner forberedelsene 6 mnd før de fleste andre barnehager, fordi førskolelæreren vil at ungene skal være mest mulig forberedt.

Litt om barnehagen

Denne barnehagen er på en måteforeldrestyrt. Det er 4 ansatte og ca 13 barn. De har faste rutiner og legger opp til at barna skal få ta litt ansvar ved å ha ordensmenn blant de store barna. De har også en leveregel i barnehagen som heter seg at ”ingen barn har vondt av å sitte å gråte litt, når det bare er fordi de ikke alltid får viljen sin”. Og denne regelen fungerer veldig bra. Alle barna lærer seg til slutt at det er faktisk ingen vits i å sitte her å grine, så da finner vi på noe annet. I samlingsstunden velger alle de store barna hver sin sang. Innimellom er de så snille at de lar de voksne synge en sang også.

Jeg har veldig lyst til å fortsette videre i denne barnehagen når vi skal ha fast utplassering. jeg tvides kjempe godt og ble tatt kjempe godt i mot av de ansatte.

Alt jeg har vært med på har vært positive opplevelser som jeg vil ta med meg inn i videre praksis utover skoleåret